Nevroplastisitet og sensitivisering: Slik kan du påvirke dine symptomer

Hørt om nevroplastisitet og sensitivisering? Lær hvordan du kan påvirke nervesystemet og jobbe med å redusere symptomer som smerte, angst og utmattelse. 

Begrepene nevroplastisitet og sensitivisering dukker ofte opp når vi snakker om tilstander med smerter, utmattelse og angst. 

I denne artikkelen vil lege og psykiater Bjarte Stubhaug forklare hvordan nervesystemet kan bli både mer følsomt, og hvordan du kan bruke det til din fordel for å lette symptomene dine i hverdagen. 

Hva er nevroplastisitet?

Nevroplastisitet er hjernens evne til å endre seg når den blir stimulert. Når en nervecelle aktiveres gjentatte ganger, blir signaloverføringen mer effektiv.

– Det fenomenet er helt nødvendig for all slags læring, og er mekanismen som gjør at vi kan  gjenkjenne bokstaver, sykle eller svømme, forklarer dr. Stubhaug. 

Men dette kan også bidra til uønskede reaksjoner, som for eksempel ved langvarig smerte. Da ser vi ofte at det skjer en sensitivisering. 

Hva er sensitivisering?

Sensitivisering betyr at nerveceller blir mer følsomme for stimuli over tid. Ved smerte kan samme påvirkning etter hvert oppleves sterkere. Det handler ikke om at du «innbiller deg noe», men om reelle endringer i nervesystemet. 

– Når en nervecelle blir utsatt for stimuli, så vil den etterhvert forandre seg. La oss ta smertesensitivisering som et eksempel. Det handler om at nerveceller blir utsatt for smerter, av en viss styrke, over tid. Da tilvenner kroppen og nervesystemet seg denne smerten. Dette fører igjen til at nervecellene etter hvert begynner å forandre seg i en retning av at de blir mer «effektive» ved at de reagerer sterkere og hurtigere, forklarer dr. Stubhaug.

Dette kan sees i mange sykdomstilfeller, som for eksempel ved langvarige smerter, migrene, svimmelhet og angstreaksjoner.

– Det er viktig å vite at flere symptomer ikke trenger å bety at du er «mer syk». Det er et uttrykk for at nervecellene blir mer sensitive. Det er som å skru opp volumet på signalene som går til hjernen. De oppleves sterkere, men betyr ikke at du er blitt sykere, forklarer Stubhaug.

Handler langvarig, kronisk smerte alltid om sensitivisering?

Dr. Stubhaug sier at langvarige, kroniske smerter ofte etter hvert handler om sensitivisering, men ikke alltid fra starten av. 

– Det skjer ofte noe først, en ulykke, en skade eller en tilstand vi ikke helt vet årsaken til, for eksempel migrene. Men når du har hatt smerter en stund, skjer det nesten alltid at nervecellene blir mer sensitive. Det gjør at smertene forsterkes over tid, sier Stubhaug. 

Måten vi tolker en situasjon på kan også trigge kraftige emosjonelle og kroppslige reaksjoner. 

– Tidligere stress, traumer eller for eksempel mobbing kan «skru opp» alarmsystemet, slik at hjernen tolker hverdagslige signaler som farlige. Resultatet kan bli mer angst og flere fysiske symptomer – uten at det foreligger en ny, strukturell skade, sier Stubhaug.

Slik kan du påvirke nervesystemet

Det at nervesystemet har blitt mer sensitivt betyr ikke at noe er ødelagt eller at symptomene du opplever er «bare innbilling». Det du kjenner og opplever i kroppen din er reelt. 

Men gjennom den samme funksjonen som gjorde nervesystemet ditt sensitivt i utgangspunktet, kan du klare å jobbe med å bryte sensitiviseringen, og bygge et mer robust nervesystem. 

1: Kunnskap først
Å forstå hva nevroplastisitet og sensitivisering er, reduserer frykt og gir rom for å øve på aksept. Mer smerter eller andre symptomer betyr ikke at du er blitt mer syk, men at nervesystemet er blitt mer følsomt. 

2: Aksepter ubehaget
Øv deg på hvordan du ser på symptomene dine, og hvordan du reagerer når symptomene oppstår. Går du rett i panikkmodus kan det forsterke symptomene. Øv heller på å kjenne på ubehaget, samtidig som du sier til deg selv at du vet det ikke er farlig. 

Ved å øve på å akseptere det som skjer i kroppen din, kan du redusere frykten og gjøre det lettere å trene opp nye responser.

3: Eksponering og mikrovalg
Start i det små med å gjøre ting du tidligere har unngått. Øk aktivitet gradvis, selv om ubehag oppstår. Poenget er å lære hjernen nye responser, uten å presse for hardt. 

Mindfulness kan være en effektiv måte for mange å flytte fokus bort fra smerter og ubehag. Mens noen foretrekker å fokusere på andre sanseinntrykk, som for eksempel å leke med barna, hobbyer eller fysisk aktivitet.

Les også: 5 praktiske tips til mindfulness i hverdagen

Stubhaug forklarer at vi hele tiden står overfor små valg i hverdagen, og at dersom man velger å unngå ubehag, så opprettholder man sensitiviseringen.

– Men hvis du velger å gjøre en liten aktivitet likevel, selv om det kan gi mer ubehag, sender du nye signaler til nervesystemet. Da kan du over tid lære at det går bra, og at du tåler det, og på den måten bli mer robust, sier Stubhaug.

5: Sørg for å dekke grunnleggende behov
Når du skal jobbe med nevroplastisitet er det viktig å sørge for at de grunnleggende behovene dine er godt dekket. Dette gjelder områder som søvn, ernæring og medisinsk oppfølging. 

Kanskje er justert arbeidsmengde også viktig for å få rom for å jobbe med dette?

Les også: Sliter du med søvnen? Dette bør du vite

Hva er målet med å jobbe nevroplastisk?

Mange med langvarig smerte og andre symptomer har blitt fanget i et smalt liv hvor de i stor grad blir styrt av symptomene sine.

Ifølge Stubhaug er hensikten med å jobbe nevroplastisk, ved å tilegne seg mer kunnskap, øve på aksept, og gradvis eksponering og fokus på mikrovalg, at du kan få et «bredere liv» hvor du kan leve mer. 

– Mange sier at de vil ha livet sitt tilbake, slik det var før. Men det får du aldri helt igjen, og det vil du ikke heller, for det var det livet som førte deg hit. Men du kan få et liv som er bedre, mer balansert og sunnere enn det du hadde før. Kanskje kan du ikke gjøre like mye, men du kan leve med mer ro og kvalitet, sier Stubhaug, og legger til: 

– For de fleste er jo målet at de skal kunne leve bredere, for da kan de kanskje arbeide, være med familien og delta mer. Det handler ikke bare om å redusere symptomer, men om å få et rikere liv.

Denne artikkelen er skrevet med bakgrunn i podkastepisode 81. Nevroplastisitet og sensitivisering i Mestre-appen. Lytt til hele episoden for å lære enda mer om temaet, om hvorfor det å unngå ubehag ofte gjør vondt verre, og hvordan du kan få støtte av helsepersonell til å jobbe nevroplastisk. 

LAST NED APP UTFORSK NÅ